Lun´ish kanelbolle og et distrè hallo

img_8800

God kveld til alle der ute. Nå synes jeg det er på tide at jeg skriver et innlegg, hilser på følgere og bjudar på litt av meg selv.

Først og fremst, en stor takk til Ragnhild, som viser meg denne tilliten. Det varmer hjertet mitt å få lov til og dele litt av mitt engasjement for frisk luft og primusmat.

Jeg er Tonje, er 38 år og er bosatt på Lillehammer. Jeg bor sammen med kjæresten min, Lise, og to barn, Rikke og Aksel. Vi har også selskap av en Alaska husky, som heter Frost. Jeg er født i Trøndelag, og har i disse dager bodd akkurat like mange år sørafor Dovre som nordafor. Men jeg er og forblir trønder likevel 😉

Jeg er ellers kort fortalt innmari glad i å være ute. Jeg trenger ikke nødvendigvis de lengste, bratteste eller heftigste turene. Men jeg trenger frisk luft- hver dag. Jeg har stor tro på verdien det har å være ute. Jeg tror at vi mennesker trenger å senke tempoet, bruke sansene våre, og lære oss å nyte. For vi har det så innmari travelt, der vi haster avgårde for å rekke alt vi har satt på vår egen agenda.

Og der kommer naturen inn, for min del. Den gir ro. Alltid.

Meeen så er det nå slik, at selv om man har store mengder frisk luft og turer i skog og mark- så blir man ikke mindre distré. På min første rusletur som ny ambassadør for Utepaaturmedprimus, glemte jeg feks stekepannen som jeg skulle varme den hjemmebakte kanelbollen i. Det er (desverre) meg i et nøtteskall. Turmakkeren min for dagen, foreslo at jeg skulle skrive meg ei litta liste og henge på kjøleskapet. Over «må-ha-stæsj» til tursekken. Siden jeg kom til å nevne at det ikke var den første gangen jeg hadde reist avgårde uten enten primus, kaffekjele, propan eller kaffe…

Men i nøden spiser fanden fluer, og lun kanelbolle ble det på oss likevel. For er man på tur, hører naturligvis kokekaffe til. Og tar man av lokket på den kokende kaffen, får man fort litt lunk på kanelsnurren.  Av og til må man improvisere litt- jeg snakker av erfaring 😉

Og den smakte himmelsk der oppe på Krokbua. Med sola som varma i oktoberformiddagen, og endene som skvatra rundt ute på kanalen.

Jeg gleder meg veldig til å dele turer og opplevelser med dere. Jeg tror ganske sikkert at vi skal få fine stunder, spise god mat og nyte uhøytidelige stunder sammen!

Stor klem fra Tonje

 

img_8799
Kanalen lå speilblank, og luften var klar og kald. Finere start på oktober kunne vi ikke ønska oss.
img_8769
Det er jeg som er Tonje! Heisann 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s