Høsten er her, i all sin fargesprakende prakt. Aller finest synes jeg denne årstida er i fjellet, i noen korte uker før vinteren setter sitt preg med kulde og snø.

Det er ikke så mange helgene man har til rådighet i dette fargerike universet, der lyngen er rød, kjerringriset oransje, og det lyser irrgrønt fra einerkjerra.

Scroll helt nederst i innlegget hvis du vil komme rett til poenget – nemlig middagen! 😉

Akkurat en slik helg vi lengtet etter, fikk vi den første septemberhelga i år. Det var meldt sol og lettskyet, lite vind, men kalde netter. Derfor pakket vi de tjukkeste soveposene, ekstra dunjakker og stillongser, votter og lue. Men dagene var fortsatt varme, så t-skjorte og kort turtights funka ypperlig på tur med høy puls og rennende svette.

• Les også: Club sandwich med kylling, bacon, aioli og ciabatta

Som utgangspunkt for turen falt valget på Visdalen. Det er en ekstremt vakker plett i norsk natur, som ligger i selveste Jotunheimen, i Lom kommune. Her kan man kjøre bil et godt stykke innover, og parkere ved Spiterstulen turisthytte.

Spisse tinder og blå breer

Herfra er det fin sti videre innover Visdalen. Man får utsikt mot totusenmeterstopper på alle kanter, dramatiske brefall og den isblå elva som bukter seg nedover. Det vrimler av fine teltplasser, så det er bare å slå seg ned der man ønsker (turisthytta har en regel om at man må gå minst en km innover før man telter).

Vi slo oss ned ved elvebredden, med utsikt rett mot Tverråbreen, Styggehøe og Svellnosbreen, og herfra bød helga på nydelig sol, god mat, kalde netter (vintersoveposene kom godt med), og mange høydemeter i beina!

Første dagen satte vi kurs mot Urdadalsryggen, men her ble det bomstopp kun hundre meter fra toppen. På grunn av nysnø møtte vi flere som hadde snudd på grunn av et meget luftig parti.

Vi skal innrømme at vi ble rimelig skjelvne i beina selv, med et mange hundre meters stup på den ene sida og stupbratt, glatt steinur på den andre, så det å snu føltes helt greit. Men likevel, vi hadde et mål om å nå minst én skikkelig topp i løpet av helga, så dagen etter bar det i vei i motsatt retning.

Høydare på 2365 meter

Langt innenfor Veoskardet ligger Store Memurutinds vesttopp, og hit satte vi kursen på søndag. Det ble en høydare av de sjeldne for to småbarnsmødre på perm, og med sine 1300 høydemeter og luftige topparti ble det et velsignet kryss i 2000-metersboka (også kalt Bibelen for fjellfolk).

Det var seige høydemeter både på tur opp og ned, men med solide matpakker, store mengder sjokolade og nøtter, og et dusin fotopauser, gikk det forbausende lett og greit.

Men uansett hvor godt lastet man er med niste, er det ingenting som smaker som varm middag ved teltet. Her får du oppskriften på en usannsynlig digg turmiddag, ekte høstmat er det også! Oppskriften er det turvenninne Marthe som har kommet med. Håper det faller i smak!

Reinsgryte med creme fraiche, sopp og tyttebær i tortilla

Dette trenger du til to personer:

• En pakke reinskav
• Et beger creme fraiche
• Rørte tyttebær
• Fersk sopp, champignon eller kantarell
• En halv rødløk
• En pakke tortillalefser
• Salt og pepper
• Ferske spinatblader
• Smør til steking

Slik gjør du:

Ha smør i en varm kjele, og stek reinskavet sammen med sopp og løk. Ha på salt og pepper. Rør inn creme fraiche og la det koke godt inn. Rør inn tyttebær og la det hele putre. Varm tortillalefser i dampen fra panna, og legg på en tallerken. Ha på reinsgryte, fersk spinat, og noen flere tyttebær. Brett sammen og nyt! En kald øl smaker fortreffelig til! 🙂